OVERTRO ER EN DEL AV HVERDAGEN HER I PERU
Jeg visste at det var mye overtro her i Peru ,men at
det var såååååå mye forstod jeg først etter at jeg fikk barn. Jeg har de siste
to årene med små barn fått møte virkeligheten til mange der de er bundet av
overtro og ting de bør gjøre og ikke gjøre når det gjelder de små barna deres. Jeg
har lyst til å dele en liten del av dette med dere.
Det er svært mange ting som skal bringe lykke og
beskyttelse, som for eksempel en barnesko eller barnestrømpe..Jeg mistet en på
veien en dag og da måtte jeg skynde meg ut etter den for dersom ikke ville noen
plukke den opp og tenke at jammen ville de ha hell og lykke fremover. Jeg
mistet også et par barnestrømper i en taxi og da ble den taxisjåføren en
lykkelig mann .Mange har barnesko hengende i bilen sin ,ved utgangsdøra til
huset sitt, eller hengende på salgsvogna si. Da
jenta mi var to uker gammel tok jeg henne med på butikken. Da fikk jeg en del
stygge blikk og kommentarer.»Tar du henne virkelig med ut så tidlig...hun kan
jo få det vonde øyet» Andre spyttet på fingeren sin og laget et lite kors i
pannen hennes for at hun skulle være beskyttet. Hennes egen bestemor sa den
første gang hun kom på besøk «Jeg vil ikke se henne» Du kan tro jeg ble
overrasket......det var nettopp fordi hun var redd for å gi henne dette vonde
øyet som gjør at barnet da vil skrike mye.....Men skulle nå barnet skrike mye
så kan det også være som nabokona kom og fortalte meg» Du må ikke la babytøyet
henge ute om natta for da blir det mye skriking av det». Men dersom nå
«ulykken» skulle være ute og barnet skriker mye så er det råd- da må det legges
en mynt i pannen eller ta et egg og føre det over kroppen, etterpå skal dette
egget knekkes og dersom det er mange bobler i det så betyr det at barnet
skriker fordi noen har gitt det det onde øyet.
En dag jeg var på besøk hos en annen nabokone kom hun
plutselig og festet med spyttet sitt en liten papirlapp i panna til sønnen min.
Jeg lurte på hva det var godt for-jo det var det at han hadde begynt å hikke og
dette skulle få slutt på hikkingen. Andre i familien kommenterte at jeg bar
barnet for mye rett opp og ned, det burde ligge mest mulig for ikke å få
hengekjaker. En dag gikk vi og sanket fikener sammen med denne familien. Det
var deilig og jenta mi spiste mange. Etterpå fikk vi vite at det var ikke så
lurt for nå ville hun ble sen med snakkingen, man skulle ikke gi fikener til
små barn.
Til deg som leser dette-Har dette tatt pusten fra
deg?!Bare vent her kommer mer.....
Barn slever mye i en periode-iallefall sønnen
min. Her er det også mange kommentarer og «gode» råd ute og går.»Ta slevet fra
munnen og kast det ned i ilden,så blir det slutt på slevingen» Eller enda
bedre» Ta en fiskehale og slå den på haken til barnet så vil den stoppe å
sleve». Det siste rådet har jeg til og med hørt fra en pastorfrue i en av våre
luterske kirker her. Jeg nevner det slik at dere kan se at denne overtroen gjør
seg gjeldende helt inn i våre kristne forsamlinger . En dame i kirken som
elsker å holde sønnen min sa en søndag « I dag kan jeg ikke holde sønnen din
for jeg har mensen»Det er nemlig ikke bra for barnet.
Dersom barnet skulle
komme til å lage trykkelyder som om det skulle på do sier de at det er fordi
han har vært i nærheten av en gravid dame. Ja jeg kunne ha skrevet så mye mye
mer. Tenk dette er kun en liten del av alle rådene som gjelder for små barn. Tenk
deg da hvor mye overtro det er tilsammen på ulike områder her i Peru. Ikke bare
overtro men også er det en del av hverdagen til mange å benytte seg av
heksedoktorer.Dette er det også mye av.
Når jeg blir møtt med alle disse kommentarene og
rådene så må jeg få si at det er slitsomt. Det er slitsomt når en ikke er enig
i rådene en får. Hva skal man svare...mange ganger svarer jeg ingenting og sier
bare ja og ha...mens andre ganger er det en døropner for å kunne vitne; FÅR
KRISTUS FRIGJORT DEG BLIR DU VIRKELIG FRI. Det trengs misjonærer som kan være
lys og salt. Høsten er stor og arbeiderne få. Vi har fått sett den siste
måneden at flere har tatt imot Jesus her i Tacna. Det er stort å få være med å
se. Mange er opne og trengende.For mange vil det likevel være vanskelig å legge
av alle disse tradisjonenen og overtroen.
Peruanere generelt liker å gi råd. I Norge ville vi
vel si at de legger seg bort i ting de ikke har noe med.Men her gjør de det
ialefall av oppriktig omtanke. Det er jo fint og noen ganger kan rådene deres
være svært så nyttige også.
Vi er svært glade for å få arbeide her blant dette
nydelige folket. De er omsorgsfulle ,opne og hjertelige. Likevel ser vi at de
trenger Jesus og at han får frigjøre de på så mange områder. Takk for at vi
skal få bo og arbeide her i Tacna. Takk for deres forbønn og støtte!
Med vennlig hilsen Alice Karin Krogsæter-Aragon
m/fam.
